MER INFO:
Les master-
oppgaven
SAMARBEIDSPARTNERE:
Universitetet i Tromsø –
Norges arktiske universitet
og Bernt Bertheussen
FINANSIERT AV:
Fiskeri- og havbruksnæringens
forskningsfond (FHF) gjennom
Torskeprogrammet
KONTAKTPERSON:
Bent Dreyer
Forskningssjef
+47 77 62 90 23
Filetproduksjon hos fiskeforedleren HB Grandi, i Reykjavík, Island.
FOTO: JABBI, WIKIMEDIA COMMONS
Dette selv om både Norge og Island de siste tiårene har
produsert og eksportert relativt like produkter av torsk,
hyse og sei til de samme globale markedene.
En islandsk masterstudent fikk i oppgave å analysere
regnskaper, landingsdata og eksporttall fra 2003–2012
for å finne ut om den islandske filetindustrien har ut-
viklet varige konkurransefortrinn, i så fall hvilke fortrinn
og om de kan kopieres av norsk industri.
Analysen viser at filetindustrien på Island er mer
lønnsom enn den norske. En viktig årsak er forskjeller i
hvordan selskapene er organisert.
På Island er det flere store bedrifter som har kontroll
over hele verdikjeden - fra fangst til eksport. I Norge
er dette uvanlig på grunn av lovverket. Jo større del av
verdikjeden de islandske selskapene omfattet, desto
mer lønnsomme var de.
Norge har fordel når det gjelder mengden hvitfisk
som er tilgjengelig. Island har imidlertid en fordel når det
gjelder fiskens vandringsmønster. Islandske båter kan
fange fisk hele året nært land, og dermed kan industrien
der få god tilgang til ferskt råstoff året rundt. I Norge
er torskesesongen kort og hektisk fordi skreien store
deler av året er langt til havs. Dersom Norge lykkes med
fangstbasert havbruk, kan det veie opp for dette.
Islandske selskaper er mer markedsorienterte enn
de norske. De eksporterer større andel ferske fileter, og
fanger mye med krokredskap som gir svært høy kvalitet.
– Vi kan ikke gjøre noe med biologiske og geo-
grafiske forhold, men vi kan forsøke å kopiere Islands
fortrinn gjennom utforming av forvaltning. For eksempel
gi større rom for valg av økonomisk organisering, ut
forming av fangstreguleringer og større muligheter for
å flytte kvoter mellom fartøy, sier forskningssjef Bent
Dreyer i Nofima.
Dreyer var en av veilederne for David Bragi
Björgvinsson som har skrevet masteroppgaven ved
Norges arktiske universitet i Tromsø.
Mens Islands filetindustri anses som sterk og lønnsom, beskrives den
norske med ord som krise, røde tall, konkurser og nedleggelser.
Tjener mer på samme type fisk
27
nofima.no
nærings
nytte 2015
