21
nofima.no
nærings
nytte 2014
Finansiert av:
Fiskeri- og havbruks-
næringens fors-
kningsfond (FHF)
Samarbeidspartnere:
Norsk institutt for naturforskning
(NINA), IMARES Wageningen UR, De-
partment of Environment and Primary
Industries
Kontaktpersoner:
Matthew Baranski
Forsker
+47 64 97 03 96
Celeste Jacq
Forsker
+47 64 97 04 54
Lab-utstyret er etter forholdene lett å bruke, og minimerer risiko for feilbruk av prøvetager, sier prosjektleder Matthew Baranski i Nofima.
FOTO: Jon-Are Berg-Jacobsen © Nofima
For å følge gensporet fra en rømt fisk til ansvarlig eier,
trenger forskerne å finne genvariantene til foreldrene til
all oppdrettslaks. Med dette systemet kan fisken i merda
slappe av, de trenger ikke å testes for å matches mot
rømt fisk fordi foreldrene ble testet før produksjons-
fisken ble klekket.
Testing av systemet i småskala viser tilnærmet 100
prosent nøyaktighet, og simulering av data i industriskala
viser at metoden kan implementeres på en like effektiv
måte.
Dette sporingssystemet har en fordel i at man «bare»
trenger å ta prøver av foreldrene til produksjonsfisken,
det vil si 30 000–40 000 fisk hos rognprodusentene, sier
forsker Celeste Jacq. Ved å ta prøve av foreldrefisken
skaffer forskerne seg oversikt over DNA-profilen til 350
millioner oppdrettslaks, som er antall laks som finnes i
norske merder. Ved å la et sporingssertifikat følge rogna
via klekkeri til oppdrett i sjø, har forskerne også full
oversikt over hvilke avkom som vokser opp hvor. Når en
rømt oppdrettslaks finnes i elva, er det kun DNA-analyse
av denne laksen som skal til for å finne ut hvor den kom
fra.
Med denne metoden får avkommet til hvert
foreldrepar en unik DNA-profil og disse vil bli liggende i
en nasjonal database.
Celeste Jacq har utviklet og validert den nye DNA-
testen sammen med forskerkollega Matthew Baranski
i Nofima. Et mål var å ha en DNA-test av tilsvarende
nytteverdi som de som er benyttet i rettsmedisinske
undersøkelser. For å finne DNA-profilen har forskerne
valgt ut mikrosatelittmarkører fra laksens genom. Dette
er laksens DNA-fingeravtrykk. Hver fisk har et unikt
DNA-fingeravtrykk, og ved å bruke markørsettet kan
forskerne knytte et avkom til foreldrefiskene.
DNA-markører har vært brukt i flere år til å spore
rømt oppdrettslaks til merder i området hvor rømning
oppstod, men en fordel med denne DNA-testen er at
fisken kan spores langt unna både i tid og rom. Markør-
settet brukes også i dag for å unngå kryssing av søsken i
kultiveringsarbeid i elvene, for å minimere innavl.
Forskere i Nofima har utviklet en ny og effektiv DNA-test for sporing
av rømt oppdrettslaks.
Ny test for DNA-sporing
